turid skjelten

through my eyes

Kultur arrangement = risikosport

Her kommer et bitte lite hjertesukk – 💜 – fra kormotivator og coach:

Mixed-bilde-alle-plakater-med-årstall

«Når er vi klar til å ha konsert da?» Jeg stilte spørsmål til gruppen, selv om jeg hadde min formening om hvilke tidspunkt som var mest fornuftig.
«MAI», kom det kontant tilbake.
«Så, skal vi ha konsert i mai da?»
«Neeeeei, da kan jeg ikke»
«Tja – er ikke alle opptatt da?»
«Alle vil vel være ute i mai?»
«Konfirmasjon i mai!»
Tilbakemeldingene haglet inn.
«Hva med juni da?» Jeg tenkte jeg fikk ta for meg måned for måned.
«Ferie i juni vet du!»
«Eksamen og tentamen også.»
«Da er vel alle i ferimeodus vel..»
«Juli er vel ikke aktuelt, men hva med august?» For det er jo slik månedene i året går…mai, juni, juli, august…
«Ja, men da har vi hatt ferie og er ikke helt kommet i gang!»
«Tror ikke folk vil på konsert med oss i august.»
«September da?» Jepp, det er september etter august. Jeg forsøker å ikke legge føring, bare coache frem til ett resultat.
«Tja, september høres ok ut!»
«Har dere tid til å ha konsert i september?» En ting er å få publikum til å komme på konsert, et annet moment er kormedlemmenes handballkamper, drillkonkurranser, korpsøving og fotballkamper, konfirmasjonsførebuing, politiske verv, med mer.
Jeg ser flere finner frem telefonen for å sjekke kalenderen.
«Ja, det går fint».

«Hvilke dag skal vi ha konsert på da?»
Kalenderen på telefonen er igjen aktivt i bruk.
«Ikke midt i uka».
«Blir slik stress med skole og alt det andre».
«Hva med fredag?»
«Nei, da er alle slitne etter uka.»
«Ja, da skal de se gullrekka og ta ett glass vin». Ironien kommer tydlig frem i det dette blir uttalt.
«Hva med lørdag da?» Jeg bruker samme prinsipp som når det gjelder måneder, eliminerer vekk dag for dag…
«Tja, våre venna skal no på fest da…»
«Vi kan ha konserten før festene begynner?»
«Neeeei, tror ikke det du!»
«Så er det mange som reiser vekk i helga.»
«Da har vi søndag? Kan det være en ålreight dag?»
«Ja, kanskje».
«Folk kan jo komme igjen til søndag, ja, om de er borte altså.»
Jeg hører flere som mumler eller sier høylydt at søndag er en ok dag å holde konsert – tror vi.
«Hvilke klokkeslett passer best da?»  Ja, for vi er ikke ferdig selv om vi har blitt enig om måned og dag…
«Ikke for tidlig.»
«Ikke for seint.»
«Hva er ikke for tidlig og ikke for seint?»
«Klokka fem.»
«Neihei, klokka må minst vere seks!»
«Nei, det er for tidlig. Må no være klokka sju!»
«Klokka halv seks».
Forslaga strømmer inn og etter litt fram og tilbake så blir også klokkeslettet bestemt.

Men vet vi at publikum vil komme?
Nei, vi må bare være ekstremt vågale og ha mot i bøtter og spann. Vi har jo øvd mye og mer øving blir det i innspurten. Vi håper vi er godt likt og har ett godt rykte fra tidligere konserter, men det betyr ikke at publikum kommer denne gangen.

Selvsagt kommer mor og far, tanter og onkler, samt besteforeldre og noen venner. Men det fyller ikke salen. Vi er avhengig av naboer, bekjente av bekjente, de som ikke kjenner noen som skal opptre og de som ramler innom fordi de er nysgjerrige. Det koster å arrangere konserter nå til dags. Selvsagt kunne vi sunget uten mikrofoner og med akustiske instrumenter, men det hadde ikke gitt publikum den beste opplevelsen. Synd å invitere til konsert og så er det bare de 20 på første rad som hører hva som skjer. Dessuten er publikum (vi) så vant med profesjonell lyd- og lysforhold fordi vi i dag reiser land og strand rund på konserter for å høre verdenskjente artister med konsertbudsjett som har så mange nuller bak seg at vi må bruke pekefingeren for å klare å telle de.

Så må vi trene oss på å ha is i magen og selvtillit som ikke skal vises utenpå (for det er jo ingen som liker noen som stråler av selvtillit). Hvorfor? Jo for når konserten nærmer seg så får vi følgende senario:

«Bare en måned igjen til konserten. Nå er det så mange av sangene som sitter. Dette blir kjempebra.» Jeg legger ann til en bitte liten pepptalk, men jeg er ikke rask nok i praten for jeg blir brått avbrutt.
«Du Turid? Vet du hvor mange billetter som er solgt?»
Jeg hadde håpet at det spørsmålet ikke skulle dukke opp.
«Nei, det har jeg ikke fått tid til å sjekke». Det er faktisk sant. Jeg har ikke hatt tid.
«Jeg skal sjekke det nå jeg…» Ett ivrig medlem trekker frem telefonen. Vi er jo i teknologiens verden. Finner all informasjon vi trenger ved hjelp av få tastetrykk.
«Femti.»
«Oj, er ikke femti veldig lite?»
«Eh, femti er dritt lite!»
«Se hva de andre arrangementene har da?» Et snarrådig medlem vil gjerne sammenligne oss med andre og jeg kjenner klumpen i halsen. En lokal arrangør kan ikke sammenlignes med en profesjonell aktør. Lykken var at denne gangen hadde de andre arrangørene heller ikke stort antall kjøpte billetter. Jeg puster lettet ut, selvom jeg også syntes at 50 solgte billetter var «dritt lite».

I stede for å øve, så må vi ha en lengre samtale om markedsføring og hva hver enkelt må gjøre for å få mer publikum i salen og få flere forhåndssolgte billetter.

Hvorfor er kulturarrangement en risikosport?

  1. Det koster mye å lage gode arrangement fordi det kreves gode lokaler, mye teknisk utstyr og gode medhjelpere. I mitt hode trenger en mer hjelp til mer amatør man er…i vert fall dersom man skal ha ett godt resultat og publikum skal få igjen for det de betaler.
  2. Støtten kultur får fra kommune og stat er ikke stor i forhold til de utgifter en har som arrangør. De har ikke fulgt hverandre i utvikling disse to postene: utgifter og støtte.
  3. Det lokale næringslivet har ikke like lystige dager. De må også se på sine utgiftsposter og da er støtte til kultur også noe som må vurderes.
  4. Det er helt umulig å vite om publikum kommer. Forhåndssalget varierer. Har vi økonomi til å ta ett tap dersom publikum uteblir? Er vi så vågale og håpefulle og tror  vi får solgt 2/3 av billettene samme dag som vi har konsert?
  5. Folk prioriterer. Konkurransen er stor og nå konkurrerer vi ikke lenger kun med andre lokale arrangører. Nei, nå har mange mulighet til å reise vekk for å se store verdensstjerner. Dessuten reiser de fleste nasjonale stjerner rundt til både små og store bygder.

Hvorfor vil vi absolutt ha konsert da?
– det er kjekt å ha ett mål med alle timene vi bruker til øving
– det er positivt å gi noe til andre i form av kulturell formidling
– det er god trening i mestring. Å stå forran publikum og levere er vågalt og noe alle trenger å trene seg i. Det er noe som vi har god bruk for gjennom hele livet.
– vi trener oss i teamarbeid. Alle på scenen er avhengig av hverandre for at det skal bli ett godt resultat.
– vi løfter opp hverandre og lar alle få sjansen etter hva de synes de selv kan klare
– pluss en hel haug andre fordeler …….

Hvorfor vil vi gå på konsert da?
– for å se og høre noen som vi kjenner mestre, for å støtte de
– for å høre god sang/musikk/ formidling
– for å bli emosjonelt reven med enten av en historie eller en formidling
– for å bli inspirert
– for å støtte de som driver med kultur
– for å gjøre noe sosialt sammen med noen vi kjenner, skaffe oss en opplevelse

Vi vil gjerne beholde friheten vår. Friheten til å velge i siste liten. Friheten til å ha opne dager, der en kan bestemme seg når en våkner om morgenen hva en skal bruke dagen på;  konsert eller ikke. Dessuten har vi så mye å velge i at det noen ganger blir vanskelig å prioritere for kultur koster tid og det koster penger. Skal en velge profesjonelle aktører eller amatører? Skal en få med seg alle eller bare de en er hundre prosent sikker på at en vet hva en får fra?

Hva gjør så dette med de som arrangerer konserter, teater, forestillinger?
Jo, vi må sørge for at motivasjonen ikke ligger i å selge billetter på forhånd. Vi må være vågale og ha mye is i magen. Vi må sørge for at økonomien i organisasjonen/laget er slik at vi kan takle et dundrende underskudd og dermed bruke mye av energien på å  få inn penger på andre måter enn billettsalg. Da legger vi energi i økonomi  i steden for å legge all energi i det kunstneriske. Hmpf.

Uansett må vi ha tro på oss selv og at det vi gjør er godt nok. Vi må like det vi holder på med og ha energi til å øve og øve og øve – for det aller viktigste bør være at vi skal bli  bedre enn det vi var før vi begynte å øve. Akkurat slik som i livet generelt!

 

 

 

 

 

Reklamer

2016/09/24 - Posted by | å være modig, barn, engasjement, ikke kategorisert, kor, kultur, motivasjon

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: