turid skjelten

through my eyes

Har ingen av dere født før?

  • Foto: Aida foto

I går ropte jeg det ut med kraftig utestemme: Har ingen av dere født før?
Jeg ble flau i det jeg hørte ordene fosse ut av meg.
Slik er jeg!
Ordene bare triller ut – uten at jeg tenker meg om.
Hva var saken?
Tro det eller ei – vi var på korøving! Det var sopranene som fikk gjennomgå denne gangen.

Å synge er ikke alltid for pyser. Særlig ikke når det er tøffe – råe – sanger som skal synges; med trøkk, volum og mye metall i stemmen. Det er ikke akkurat norsk gospel sound vi skal ha på neste konsert. Så da må vi ta i bruk alt som finnes av råskap og muskelbruk.

Finn fram sinne – vær sinte!
Det var neste frase som datt ut.
Jada….

Å synge handler om å kontrollere pusten. Når det kommer til sangstil (modes), så handler det mye om å finne rett muskel- og energibruk. Finne frem urkraften i seg. Våge å lage lyd. Våge å høres. Våge å synes.
… og dette er bare en liten bit av det å synge … for et eventyr og fascinerende området synging er.

Finn urkraften din. Fin stemmen din. VÅG!
LET’S TUNE IN!


2022/03/10 Posted by | ikke kategorisert | | Legg igjen en kommentar

FØR


Før
– tok du handa mi
Eg kjende deg ikkje,
men vi rørte ved kvarandre
Det gjorde oss nær
og då vart du ein av mine

Før
– holdt du handa mi
då eg var redd og einsam
Du strauk med over ryggen
Eg kjende støtta du gav

Før
– ein klem etter endt meistring
Vi hadde fullført
saman
Vi feira
Vi vart ein

Før,
men ikkje no
Det er så underleg
når før
berre er månadar sidan

Dei seier
hald avstand
Eg gjer som dei seier
Det er kaldt no



2020/10/09 Posted by | ikke kategorisert | 1 kommentar

ORD!

Hvilke ord velger du å bruke?
Hvilke ord har du automatisert i språket ditt?

Jeg gjorde en brainstorming på positive ord – de som kom til meg uten at jeg tenkte meg om.
Det ble en morsom øvelse, for noen av ordene er ikke positive for andre, men for meg er de positivt ladet. Noen er på engelsk, noen på nynorsk og flest av de var på bokmål.
Dette er også en tankevekker for dialekten min er nærmest nynorsk.

Ord som vi bruker former oss.
Ord vi velger sier noe om hvem vi er og hvem vi har fått disse ordene fra.
For det ligger mange opplevelser, erfaringer og kunnskap bak disse ordene.
Det ligger også en historie bak mange av de.
Ord blir brukt ikke bare til å beskrive, formidle og gjengi, men også for å utøve makt.

Dessverre er det lite fokus på de ordene som vi sier til oss selv. Hvilke makt har du over ditt indre? Når du ser deg selv i speilet – er det rynkene og det grå håret som får gjennomgå, eller roper du ut hvor stolt du er av deg selv og hvor høyt du er elsket?

Om du skulle velge et godt ord som skulle følge deg hele helgen – et ord du skulle gjenta, både som indre dialog og overfor andre… Hvilke ord ville du velge da?

Mitt er: FANTASTISK!





2020/10/02 Posted by | ikke kategorisert | | Legg igjen en kommentar

Skjult i koret stod Trine. Trine elsker å synge.

Trine elsker å synge.
Trine har sunget mye i dusjen. For et år siden våget hun å begynne i det lokale amatørkoret.
Trine elsker å synge i kor.
Oftest gleder Trine seg til øvingene, men noen ganger er det tungt å komme seg avsted.
Trine trives ikke så godt på scenen, i spotlighten. Trine trives ikke med oppmerksomhet.
I det siste har Trine vært litt mer redd en vanlig på grunn av korona-pandemien.
Etter korøving er Trine alltid glad og lett. Dette vet hun og det gjør at dørstokkmila er litt lettere før korøving, enn med andre aktiviteter som bare må gjøres.

Nå lurer Trine på om hun skal fortsette i koret.
Ting har forandret seg etter at pandemien kom.


Hjemmekontor. Stenging av skoler og arbeidsplasser. Kulturlivet har også måttet stenge dørene.
Da jeg fortalte mine kor om digitale øvinger, fant de fort ut at dette måtte testes ut.
Kormedlemmer har sittet og stått i stuer rundt om og sunget av hjertens lyst. Da vi startet med øvelser via Zoom var det plutselig nye erfaringer som dukket opp.
Ungdommene som ofte hadde stupt ned i telefonene sine på øvingene – de skrudde nå av skjermen og gjordet absolutt det de ville, mens de andre øvde. Andre var glad for å se igjen kjente fjes og gledet seg storlig til hver øving.
De voksne hadde også sine utfordringer. Det var ikke enkelt å fylle med på når man skulle mute seg og hvor mye andre familiemedlemmer involverte seg i øvelsene.
Det var en interessant og morsom periode for meg som dirigent. Uhyggelig krevende å se om alle fikk med seg læring av de nye stemmene. Vi lagde tegn som de gav for å vise om de klarte fylle med eller trengte en repetering av stemmen.
Vi saknet derimot å kunne høre hverandre, finne støtten hos de vi er i stemmegruppe med. Kunne prøve egen gruppe opp imot andre grupper.
Digitale øvinger er et godt verktøy, og egner seg fint til å brukes på teknikk og effektlæring. En av de effekten som mange likte var vocal breaks – det var stas for det er jo så mange av de store artistene som bruker det nå for tiden. Digitale øvelser er pr i dag ikke mulig å bruke i forhold til samsynging og lytte seg til sin plass i harmoniene. (Regner med at det blir mulig om litt, bare noen kloke hoder får jobbet litt med saken.)

Stor var gleden da vi endelig kunne møtes «in real life» igjen. Først med helgardering i stor sirkel med 2 meters avstand – så begynte vi å prøve oss frem i grupper (fremdeles innenfor oppgitte retningslinjer om avstand). Vi har variert avstanden alt etter gjeldene regler: 2 meter – 1,5 meter – 1 meter og tilbake til 1,5 til 2 meter.

Noen trodde at vi skulle kunne gå tilbake til slik det var før – akkurat det har jeg ikke noen tro på. Nå skal vi videre og da blir opplevelsene nye og uvante. Fleksibilitet og tilpasningsdyktighet står i høysetet.

Trine stod der og jeg såg usikkerheten i blikket hennes.
I pausen gikk jeg bort til henne.
– du jeg lurer på hvorfor det er så vanskelig å synge etter at vi begynte på igjen etter all tiden hjemme? Trine spurte forsiktig. Trine er ikke den som vil være til bry.
Jeg spurte om hun følge seg ensom der hun stod.
Det kom et tydelig: JA!

Det Trine liker med å være i kor – er akkurat det – å stå sammen med andre. Å kunne lene seg på andre sine ferdigheter innen sang. Å være en del av noe som er større enn henne selv.
Hjemme elsker hun å synge sammen med Beyonce – Christina Aguilera – Sigrid – Aurora og alle de andre damene.

Nå står hun alene og må stole på sine egne ferdigheter. Det er vanskelig å høre de andre i stemmegruppen og hun er ikke sikker på om hun synger helt riktig.

Det gode med å stå nært sammen og synge – kjenne på hjelp og støtte i stødige medkorister, det har måttet vike. Nå må vi øve oss i å synge med mer volum og i større grad bruke ørene, lytte og stole på oss selv. Det er dette som må til på en korøving i dag. Det er annerledes og det er en fantastisk læring. Trine kan ikke lenger flyte med, hun må stole på seg selv. Stole på at hun er god nok, stole på at hun kan det hun skal og stole på at hun er viktig for fellesskapet.

Så kom konsertdag. Scenen var merket med teip der hvert kormedlem skulle stå (og bevege seg). 1,5 til 2 meter mellom hver sanger. Med fullt band måtte vi til med vanvittig mange monitorer for at det skulle bli mulig å gjennomføre konserten i forhold til lytting.
Jeg var spent på hvordan kormedlemmene taklet dette. Jeg er veldig glad for at vi i koret har jobbet med selvtillit og egen-eksponering. Alle var synlige. Alle stod alene.

Du lurer kanskje på om Trine var med på konserten?

Trine er en fiktiv person basert på kommentarer , observasjoner og samtaler jeg har hatt med mange sangere både under pandemien og før.

Om Trine var en reell person, så tror jeg at hun hadde vært med på konserten. Utrolig nervøs før første samkjøring med bandet. Litt mer lettet etterpå. Passe nervøs før konserten og full av mestringsfølelse etter konsertslutt.

Midt i koret står Trine og hun elsker å synge!

2020/09/30 Posted by | ikke kategorisert | Legg igjen en kommentar

Eg vil berre reise

Eg vil berre reise
når mørkret kjem sigande
når vinden ikkje vil løye
når regnet fyller kvar krok i meg

Eg vil berre reise
når det blir sagt det som sårar
når det treff spikaren på hovudet
det svir i såret som allereie er raudt og hovent

Eg vil berre reise
når eg ikkje blir sett
når det eg gjer ikkje har verdi
når du ikkje ser signala eg gjev deg heilt tydeleg

Eg vil berre reise

Eg kan ikkje reise frå det
eg kan framleis sei det som sårar
eg kan treffe spikaren på hovudet
eg veit kva som gjer såret raudt og hovent

Eg kan ikkje reise frå det
eg må sjå meg sjølv
eg må gje meg verd
eg må sjå signala som kroppen min gjev meg

Eg kan ikkje reise frå det
mørkret er ein del av livet mitt
vinden har sin unike song – den er min
tårene reinsar kvar krok i meg

Eg vil ikkje reise – eg blir verande


2020/09/23 Posted by | ikke kategorisert | 1 kommentar

Jeg er introvert – for faen!

Jeg skulle ønske at det gikk ut en melding til alle introverte: kl.12:00 på tirsdag – så «roper» dere med minimum desibel 40 (en vanlig samtale ligger på rundt 60 db): jeg er introvert for faen!
Ja, det kunne være en øvelse. Slik som man har brannøvelser.

Jeg kan på ingen måte tenke meg at en introvert ville gjort det – og hvorfor skulle det bli gjort? Hadde vært morsomt å se hvor mange på arbeidsplassen, i klasserommet, i foreningen osv som egentlig er introvert, men som gjennom et langt liv har lært seg til å spille med i forhold til hva samfunnet krever.
De møter i selskaper de ikke ønsker å gå i.
De småprater med naboen mens de lengter etter å stenge seg inn i sin hule.
De leder møtet på jobben, overbevisende og dyktig. Tanken på å lede møtet har plaget de i en uke og de kommer til å gjennomgå  møtet i minste detalj i flere dager.
De sliter seg ut dag inn og dag ut for å stille kravet om å være noe helt annet enn det de selv ønsker å være.
Tenk om vi kunne la de introverte få lov til å fortsette å være introvert.

Eller skal vi be de om å ta seg sammen og lære seg til å være ekstrovert?

Vi elsker jo mangfald, eller gjør vi egentlig det?

2019/03/25 Posted by | ikke kategorisert | Legg igjen en kommentar

Hvorfor er fremdeles menn fra Mars og kvinnene fra Venus?

Det forundrer meg stadig hvor nær vi mennesker er hverandre og hvor langt fra hverandre det til tider er mulig å komme. I forge århundre kom bøkene om Mars og Venus ut(første bok kom ut i USA i 1992). Det er kommet ut flere bøker i serien. Det forskes opp og ned, frem og tilbake på forholdet mellom menn og kvinner i likestillingens lys og med utgangspunkt i mangfold. I tillegg hagler det av personlighetstype-teorier (meg inkludert snakker jo varmt om Enneagrammet). Med bakgrunn i all den kunnskap som finnes tilgjengelig virker det utrolig merkelig av vi fremdeles holder oss på Mars og Venus og ikke på Tellus, der vi faktisk hører hjemme. Selv i 2019 må kvinner tåle hersketeknikk fra gutteklubben (metoo problematikken tar jeg ikke opp her – den er altfor omfattende). Selv i 2019 lar kvinner være å søke jobber som de er vel kvalifiserte til, fordi de ikke er overkvalifiserte slik de selv synes de burde være for å få lederjobb.

Ser vi hverandre på tvers av kjønn og de kvaliteter som vi innehar? Neppe.
Frykter vi hverandre og de kvaliteter som vi innehar? Ja, ganske sikkert.
Men hva er det vi er redd for? For det må jo bunne i redsel for noe?

Nå er ikke situasjonen så svart-hvitt heldigvis. I mange organisasjoner og på flerfoldige arbeidsplasser er det kommet langt i likeverd. Min overraskelse ligger i at det fremdeles finnes disse skillene mellom menn og kvinner her i Norge, i vårt opplyste land med kvinne både som statsminister og finansminister. Her i Norge, der vi er så opplyste og har så lett tilgang til kunnskap.
For all del – selv om jeg er kvinne, så mener jeg ikke at kvinner er best eller viktigst. Bare for å ha ryddet det ut av innlegget. Tenk om vi hadde kunnet jobbet ut fra at vi er likeverdige på tvers av kjønn og på tvers av mennesketype. For vi elsker jo mangfald!

Skal du markere dagen?
Jeg valgte å bruke tiden min på å skrive dette innlegget. Jeg heier på dere som markere og eventuelt går i tog. Jeg heier på dere som med skjelvene knær sier fra på arbeidsplassen og i organisasjonen når det skjer urettferdighet eller når uheldige holdninger får spillerom. Jeg heier på dere uansett om det er kvinner eller menn som sier fra – for saken er jo at vi ønsker et bedre samfunn, og da trenger vi alle kjønn og alle personlighetstyper.
Så en liten oppfordring: Ikke vær redd for hverandre. Vær nysgjerrig på ressurser og kompetanse på tvers av kjønn!

2019/03/08 Posted by | å være modig, forskjeller, kvinner, likestilling, nysgjerrig, personlighetstyper, se hverandre | Legg igjen en kommentar

Starter opp igjen!

Bloggen min har vært sovende veldig lenge.
Hvorfor?
Jeg har skreve mange blogginnlegg de siste årene, men ikke publisert de. Jeg har en praksis med skrivingen min som er som følgende: Jeg får en ide – setter meg ved maskinen og starter å skrive – lar så intuisjonen føre meg avsted (er nok en pantser skriver og ikke en plotter) – redigerer og finner den røde tråden i etterkant – lar så innlegget ligge og modnes bittelitt før jeg trykker på publish. Siden 2014 har det gått gradvis nedover med innleggene som jeg har trykket publish på.
Hvorfor?

Det finnes så mang kloke og dyktige skribenter der ute. Det finnes så mange gode fotografer. Det finnes så mange flinke sangere. Det finnes så mange dyktige folk der ute – uansett hvilke fag man fokuserer på. Jeg finner alltid noen som er flinkere, bedre, klokere, osv. Det betyr ikke at jeg eller du skal slutte med det vi liker å gjøre, for det er det som gir oss energi og drivkraft.

Nå har det seg slik at en av tingene jeg elsker er å skrive, og jeg trenger øving for å bli enda bedre. Dermed vekker jeg nå bloggen opp fra søvnen og så ser vi hvordan fortsettelsen blir.

En liten motivasjon til meg selv og alle dere der ute:

Be brave, seek beauty, work to be better - you are amazing!

2019/03/06 Posted by | å være modig, skrive | Legg igjen en kommentar

Why not lift me even higher?

The creativity burst in my veins. For me it’s like a joyful blessing. It runs in my blood and gives both me and my surroundings a lot of energy.

For det meste er kreativiteten sterk og selvgående.  Men det skjer at den nesten ikke er synlig, bare en liten glød som nesten ikke våger å komme frem. Jeg vet hva som gir kreativiteten min næring og hva som dreper den. Vet du hva som styrer din kreativitet og eller din motivasjon?

Turid_blinke_MG_1314Jeg vet hva som gir meg driv, kraft, motivasjon og kreativitet. Ikke fordi jeg er mer klok, men fordi jeg har lett etter dette. Jeg har brukt tid på å søke etter hva som er mine strategier og motivasjonsfaktorer. Jeg vet hva som gjør meg glad – gira – driftig eller sløv.
Hva er de tanker og følelser som gjør at du hopper ut av sengen om morgenen?

Husker du å gi support til deg selv? Husker du å rose den fantastiske personen som du har blitt og er?
Det er litt lettere å gi andre ros, enn å rose seg selv. For noen er det utenkelig å gi ros i det hele tatt 😠 – stakkars folk.

Ok – dagens utfordring:
Til deg som er flink til å gi andre ros – når du roser andre, tenk at det du sier gjør du fordi du har ett så godt og kjærlig hjerte. Du har så mye godhet i deg at det rett og slett renner over. For et fantastisk menneske du er 💜

Til deg som ikke er flink til å gi andre ros – tren deg på å gjøre det likevel😅. Ikke i hytt og pine, men akkurat så mye som du tenker at du kan stå inne for. Hva med å begynne med 3 rosende kommentarer for dag? Eller kanskje er den største utfordringen å la være å komme med kritiske kommentarer 😳 De fleste av oss har jo en megastor indre kritiker, så vi trenger faktisk ikke ytre kritikere som kommer med sure kommentarer.

It’s so easy to give others good words. It’s so easy to lift people higher. So why don’t we?
Er vi redd for at de andre skal bli høge på pæra, at de skal bli for store på seg selv og helt uutholdelige å ha i omgivelsene? Eller synes vi ikke at de er flinke, gode eller bra nok? Eller kanskje er de så annerledes at vi ikke helt forstår deres storhet? …eller… Hva er din unnskyldning?

Livet er ikke en dans på roser. Livet er – et eventyr, en oppdagelse, en erfaring, en vurdering, en kamp, en lengt … det er i vert fall krydret med opp og ned turer. Vi trenger derfor alle å bli sett, bli akseptert, kjenne på læring og mestring, få lov til å skinne!

Mange får vinger til å etablere nye evner når de får aksept, kjenner mestring, blir lagt merke til osv. Så la oss utvikle denne unike egenskapen – LET’S LIFT EACH OTHER EVEN HIGHER!

2017/07/08 Posted by | å være modig, endringskompetanse, ikke kategorisert, innsikt, livet | Legg igjen en kommentar

Jump!


13401207_10153673310658857_1739798168_nI dag for 1 år siden var jeg full av sprudlende glede, stor mestringsfølelse og enorm lettelse over å ha fullført min utdannelse til sanger og sanglærer.
Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at jeg skulle oppleve ALT det jeg pga utdannelsen har opplevd det siste året.
I dag, når jeg ser tilbake på året som har gått, må jeg neste klype meg i armen for å forstå at jeg virkelig har gjort det jeg har gjort og vært der jeg har vært.
Jeg skal skrive side opp og side ned om det en gang når jeg har tid til det. Dette året har jeg brukt all min tid til å si – JA – til det som dukker opp, noe som har gjort at skriving ikke har vært prioritert.

Var det lurt av meg for 4 år siden å starte på enda mer utdanning? Kan jeg føye meg inn i koret som roper:  Just do it/ Jump/ Våg å sats/ Gå for det hjertet ditt vil osv ?
DSC_6074aidafoto.no2016
Jeg er nok litt mere balansert enn det. Alt handler jo om hvor du står, hvilke ressurser du har, hvilke valg du har og hva du er villig til å satse. For basert på  egen erfaring vet jeg at det koster. Det koster å hoppe – det koster å endre retning – det koster å følge hjertet og indre overbevisninger.  Når jeg setter opp regnskapet (nb! jeg er så klok at jeg både har et økonomisk og et mentalt – og de skal balanseres), så ser jeg at det var en fornuftig investering for min del, i vert fall på kort sikt. Har jo bare gått ett år enda. Ingen kan derimot komme og si at kostnadene ikke var høye!

Ville jeg gjort det igjen?
JA!

…og om du vil satse, så vil jeg heie på deg!

2017/06/06 Posted by | ikke kategorisert | Legg igjen en kommentar